Det nærmer seg jul og julebord tid. I den sammenheng er det mange som vil gå rundt med konstant dårlig samvittighet. Nå tenker jeg ikke på flørting med kolleger på julebordet, eller eventuelle overinntak av alkohol. Jeg tenker på samvittigheten for at man spiser mat som ikke regnes som sunn.
Så lenge jeg kan huske har man hørt at fett er farlig. kolesterol er farlig, kjøtt er farlig, brød er bra, melk er livsnødvendig, og frukt bør man gnafle i seg hele dagen.
I tillegg er alt som er godt definitivt umoralsk og man skal ha dårlig samvittighet om man unner seg noe godt. "Et opp pottitten din!!"
(Ut fra dette er det nesten utrolig at nordmenn feirer jul i det hele tatt. Skulle man se noen som handler mat til jul, tuslende rundt i matbutikken, med bøyd skyldbetynget hode vet vi i alle fall hvorfor.)
Er nå egentlig dette riktig?
Paradoksalt nok er stort sett det eneste som nevnes om sukker at man får hull i tennene. Hull i tennene tror jeg faktisk er den minst alvorlige følgen av vårt enorme sukker inntak. (selv om det er ille nok)
Skal vi plukke ut en stor synder vedrørende helseproblemer, inkludert fedme, tror jeg vi til en viss grad kan frikjenne fettet og anklage sukkeret.
Det er ikke fet mat som gjør oss fete. Det er den totale energimengden man putter i seg, i forhold til forbruket, som er avgjørende for om man går opp eller ned i vekt. Det spiller i den sammenheng ingen rolle om energien kommer fra fett, karbohydrater eller proteiner. Man kan bli like feit av epler.
At noen typer fett er verre enn andre er nok riktig. Her snakker vi særlig om mettet fett og fettyper inneholdende arakidonsyre. (fra innmat)
Saken er nemlig at det er fettet i maten som gir metthetsfølelse. Spiser man mat helt uten fett blir man heller ikke mett. Resultatet er da gjerne at man spiser mer, slik at den totale energimengden man får i seg totalt sett blir større.
Dessuten, dersom måltidet stort sett inneholder karbohydrater, og særlig da "raske" karbohydrater, (sukker, loff, pasta m.m.) vil blodsukkeret stige raskt. Resultatet av dette er at det senere også synker raskt, hvorpå hjernen tror den er i ferd med å "dø" av energimangel. Den sender derfor beskjed til fordøyelsen om å skaffe energi, og det litt kvikt. Vi får lyst på noe søtt. Småspising av godteri blir ofte resultatet.
Det som særpreger norsk julemat er vel like mye det at det er for mye av den, som at den er så feit.
De fleste skjærer nok vekk det meste av fettet i dag uansett.
Småkakene er nok egentlig verre, de består hovedsakelig av "raske" karbohydrater.
Ellers er det vanlig at man spiser mer kjøtt, og kanskje også fisk i julen. Kjøtt og fisk er gode proteinkilder. Det fine med julen sånn sett er at man gjerne spiser disse proteinkildene i alle måltidene, og ikke bare til middagen slik som i resten av året.
Jeg er overbevist om at det ideelle kostholdet består av :
Ca 40 % karbohydrater
Ca 30 % protein og
Ca 30 % fett
Det vil si alle måltider skal helst være slik. Ikke bare middagen.
De fleste av oss er nok nærmere dette i julen enn ellers i året.
Bare man slutter å tygge litt tidligere, før mageskinnet er i helspenn, er nok julematen bedre enn sitt rykte.
Spis din julemat med god samvittighet og kos deg med den.
Det er nok uansett viktigere hva man spiser mellom nyttår og jul, enn hva man spiser mellom jul og nyttår.