250.000 resepter har i første halvpart av 2004 vært på antidepressiva.
Det er til å bli deprimert av!
”Lykkepillen” brukes m.a.o. i stor utstrekning her i landet. Kanskje det er derfor så mange ikke spiser frokost? De blir så mette av pillene?
Hvis det er riktig at så stor del av befolkningen virkelig er deprimert er det et alvorlig tegn på at noe er galt i samfunnet vårt.
Jeg har vondt for å tro det er sant.
Professor Ulrik Fredrik Malt ved psykologisk avdeling på Rikshospitalet påpeker i et intervju i VG at antidepressiva ikke bare skrives ut mot depresjoner.
Det nevnes for eksempel: søvnproblemer, konsentrasjonsproblemer, initiativløshet, og apetittproblemer.
Felles for alle disse er at selv om de riktignok kan opptre ved depresjon er det i beste fall bare som følgesymptomer. ( i følge felleskatalogen kan de endog være bivirkninger på antidepressiva)
I svært mange av disse problemstillingene vil det være helt andre årsaker til dem en at vedkommende er deprimert.
Det er disse årsaken som ideelt sett burde vært justert. Ved søvnproblemer er det altså årsaken til at man ikke sover som bør justeres. Ved konsentrasjonsproblemer er det årsaken til at man ikke klarer å holde fokus som bør justeres o.s.v.
Er man deprimert fordi man misstrives med jobben sin så er vel heller løsningen å skifte jobb enn å ta antidepressiva.
Siden slike medikamenter kan ha mange og store mulige bivirkninger er det grunn til å tenke seg om før man bruker det. Vi må passe oss så vi ikke havner i en situasjon hvor vi tar en pille for å sove om kvelden, og en pille for å våkne om morgenen.
I utgangspunktet er vi konstruert for å fungere uten piller i det hele tatt, selv om det i gitte situasjoner kan være nødvendig.
I utgangspunktet er vi også konstruert for å være i bevegelse, og noe så enkelt som fysisk aktivitet kan sannsynligvis hjelpe mange.
