”Titall norske døde etter medisinbruk”
”Smertepreparat trukket tilbake pga alvorlige bivirkninger”
”…kan ha dødd som følge av bivirkninger av medisinen Vioxx – brukt av rundt 40.000 pasienter.”
(sitater fra VG nett 12.10.04)
For fire år siden ble Vioxx lansert som et vidundermiddel i smertelindring for leddgikt og muskel/skjelettplager
- sept i år ble Vioxx trukket fra markedet p.g.a. at langvarig bruk kan forårsake hjerteinfarkt og hjerneslag, og har dessuten vist seg farlig i sammenheng med magesår.
(utdrag fra samme artikkel i VG nett)
I 1985 ble det hevdet at den gjennomsnittlige ”levealderen” på en ”medisinsk sannhet” er 6 år. Mye tyder på at det kan stemme fremdeles. Det som er bra i dag, er farlig i morgen.
Stadig kommer nye medikamenter på markedet, og stadig blir de trukket fra markedet. Dette må bety at skråsikkerheten vedrørende bivirkninger ved lanseringstidspunktet ikke er berettiget. Langtids effekten er tydeligvis ikke alltid kartlagt godt nok.
Nå skal vi ikke glemme at alle medikamenter vil ha bi effekter utenom den ønskede, i varierende grad. Vi må gå ut i fra at legemiddel fabrikantene prøver å få bi effektene så lave som mulig, men kanskje man rett og slett ikke tenker nok på at noe som pågår over lang tid kan gi helt andre effekter enn på kort tid.
Jeg vet ikke hvor lenge det er vanlig for en produsent å teste et preparat før det anses som trygt, men mye tyder på at det ikke er lenge nok.
Selv noe så mykt som vanndrypp kan, om det får fortsette lenge nok, lage hull i fjell.
På meg kan alt dette virke ganske paradoksalt når en 2000 år gammel empirisk behandlingsmetode blir møtt med argumentet om at den må testes og utdypes nærmere for å kunne få en autorisasjon. Jeg snakker her om akupunktur.
Det seriøse akupunktur miljøet i Norge har i snart 20 år forsøkt å få gjennomslag for at akupunktur bør autoriseres som en egen faggruppe. Dette for å kvalitetssikre faget, utøverne og pasientene.
I årevis har man blitt møtt med at mer forskning og dokumentasjon må til.
Når nye studier og forskningsresultater blir lagt fram kommer et svar alla dette: jo, dette er vel og bra, men vi må ha mer!
At WHO (world health org.) i tillegg har utgitt en liste over et bredt spekter lidelser som har vist seg tilstrekkelig dokumentert effektivt behandlet med akupunktur har foreløpig ikke gjort noe særlig inntrykk på helsedepartementet.
Siden det faktisk virker som et flertall av ”de folkevalgte” er for en autorisasjon av akupunktur, og har vært det i flere år, er det pussig at det går så tregt framover. Man kan bli fristet til å lure på hvem som egentlig bestemmer.
Kanskje det hjelper om pasientene / brukerne kommer på banen å hjelper til med å mase?
