I forbindelse med ”Alternativ messen” som ble arrangert i Oslo i nylig, hvor et av fokusene var satt på vaksiner, og at NRK1 ”Rikets tilstand” hadde et program om det samme, har det vært en del om dette i pressen. Både for og i mot vaksiner. Dette er bra, da spørsmålet om vaksine er vanskelig.
Det som forundrer meg mest er forskernes og dermed sekundært helsemyndighetenes skråsikkerhet.
Når man ser litt tilbake i tid på etablerte sannheter vedrørende nyvinninger innen medisiner, helse, pectisider, byggematerialer, farlige og ufarlige ting, er det et mønster som er gjennomgående.
Først en stor skråsikkerhet på at dette er riktig. Det finnes ingen tvil om at dette er farlig/ufarlig. ”Vi vet alt” !
Like sikkert kommer det noen år senere et dementi; ”Det var vist ikke riktig likevel, det var endog farlig, og må nå forbys, men nå vet vi alt !” o.s.v.
Sett i dette lyset er det med stor tvil jeg leser og hører Statens Helsetilsyn argumentere like skråsikkert for at alle må vaksineres, og at dette er helt ufarlig. Det hevdes at det er direkte farlig og til og med usolidarisk å la være. MMR vaksinen (meslinger, kusma, og røde hunder) fremstilles som noe helt nødvendig. Og dette hevdes av en generasjon som selv har hatt alle tre sykdommene som barn. Det sies at man ikke har funnet skadelige følger av vaksinene, men har man lett etter det? I Norge sier statistikken at det i de siste 15 år før vaksinen ble innført var et snitt på 2 dødsfall / år grunnet Meslinger. (Statistisk Sentralbyrå) Til sammenligning er det langt farligere å ha filleryer på gulvet.
Mye tyder på at MMR vaksinen ikke ble innført for å redde liv, men for å hindre at foreldre måtte være hjemme hos et sykt barn av kortsiktige samfunnsøkonomiske hensyn. Når det nå i tillegg igjen viser seg at det kanskje er grunn til å tvile på forskernes skråsikkerhet vedrørende vaksinenes ufarlighet, og at MMR kanskje kan frembringe andre sykdommer som er langt mer alvorlig enn barnesykdommene synes jeg befolkningen har krav på at spørsmålene rundt dette taes alvorlig av Statens Helsetilsyn, og ikke avfeies av prestigemessige hensyn.
Det finnes forskere som stiller seg kritisk til vaksinene.( f.eks: Viera Scheibner Ph.D. ISBN 0 646 15124 X) Dette indikerer derfor at det er uenighet og tvil som taler i mot å skråsikkert hevde at alle må vaksineres.
Personlig er jeg verken for eller mot vaksinene. Derimot håper jeg at fremtiden vil kunne gi oss gode svar, men det krever at spørsmålene blir tatt alvorlig når de dukker opp og ikke skråsikkert avvises.
