Vedrørende artikler i Oppland Arbeiderblad lørdag 24.09. d.å. under temaet
”Forskningsdagene.”
Her sto det mye interessant om forskning ved Gjøvik sykehus. Det er fint å se at det forskes også på de enkelte sykehus, og ikke bare ved universitetene. Når det gjelder forskning på alternative behandlingsmetoder er vi som utøver noe av dette særlig interessert i at det forskes på det. Man må imidlertid i mange av disse tilfellene passe på at man forsker på naturmedisinens premisser. Til eksempel er det ikke mulig å kjøre ”doble blinde undersøkelser” med akupunktur.
Avisens artikkel under tittelen ”Alternativ medisin – nyttig eller skadelig” er grei nok. Virker et produkt dårlig og, eller har mye bivirkninger har det ikke så mye for seg. Det må imidlertid nevnes at jeg etter 18 års praksis innenfor sekkebetegnelsen naturmedisin aldri har hørt om at appelsinskall skal virke mot halsbrann.
Nok om det. Historisk sett var all medisin i utgangspunktet ”naturmedisin” eller basert på urter. Dette gjelder også det som nå kalles skolemedisin. Det er også ett faktum at alle urter, planter, eller matvarer vil kunne være skadelige dersom man får i seg for mye av det. M.a.o. Alle produkter vil gi bivirkninger i for store doser. Det varierer bare hvor mye som skal til. Jeg synes det derfor er litt flåsete å spørre om man spiser fluesopp fordi det er et rent naturprodukt. Det spises faktisk ganske mye Digitalis i Norge. Den er ikke så mye mindre giftig den. Poenget er at man må vite hva man gjør, og hvorfor. Jeg er også skeptisk til
stadig nye produkter på markedet som markedsføres som om de hjelper mot alt. ”Universalmidlet” finnes ikke.
Når det gjelder artikkelen om funksjonelle mageplager hvor man har søkt etter, og ikke funnet, verken tegn på matvareintoleranse eller allergi, kan det være et tips å skjele litt til Tradisjonell Kinesisk Medisinsk teori. Her finnes det forklaringsmodeller på hvorfor slike problemer oppstår. Ikke hvordan, men hvorfor. M.a.o. Det trengs forskning på å forstå hvordan vi ikke tåler melk selv om Kineserne har en formening om hvorfor.
Helt konkret vedrørende å ikke tåle melk ville jeg gjerne sett at man forsket litt på en tredje mulighet. Ikke Intoleranse og ikke allergi, derimot typen protein som er i kumelka. Har vi (nok av) de ensymene som skal til for å spalte dette proteinet.?
Blir det rett å slett for vanskelig for vårt fordøyelses system å fikse jobben?. Går dette på sikt ut over hele fordøyelsen?
Jeg har lest rapporter om dette tidligere, men det tyder på at dette er et felt man ikke vet nok om enda, siden så mange fungerer bedre uten melk.
Jeg vil til slutt oppfordre alle som forsker til å prøve å ikke se isolert på en ting av gangen. Selv om dette ofte er en fordel for å få utvetydige resultater, er det ofte umulig å ikke se kroppens systemer i samspill når man skal forstå hvorfor sykdom utvikler seg. Det er sjelden bare en faktor som spiller inn.
