I disse dager er det 30 år siden jeg åpnet praksis som terapeut innen det som kalles alternativ medisin. Kort fortalt kunne jeg, etter 2 av 5 år på Norsk Akademi for Naturmedisin, starte å jobbe som fotsoneterapeut. Gjøvik Soneterapi ble etablert 1.november 1987. Like etterpå ble avdelingen på Gran åpnet. 3 år senere endret jeg navnet til Naturmedisinsk Senter Gjøvik i forbindelse med at homeopatistudiet var fullført. I 1993 tok jeg eksamen ved Norsk Akupunkturskole etter 3 ½ års studie der.
Gjennom 30 år i praksis får man så mange slags erfaringer. Som en slags markering av «jubileet» har jeg tenkt å mimre litt om rare, hyggelige, og mer eller mindre interessante opplevelser.
Den aller første pasienten som møtte opp i 1987 kom med ei vond hofte. Hofta ble mye bedre av behandlingen, men stadige tilbakefall resulterte i nye besøk utover vinteren. Helt til vi under samtalen kom fram til at pasienten hadde ei verandadør som satt fast. Når snekkeren fikk justert den ble hofta bra den. Hofta ble brukt som rambukk i åpning av døra😊
Med andre ord. Let alltid etter årsaken til problemet. Årsakene må, om mulig, fjernes for å hindre at en plage kommer tilbake. Problemstillingen er like aktuell 30 år senere. Det kanskje hyppigst tilbakevendende problemet i dag er såkalt musearm. Skal man unngå å få det tilbake må man redusere den ensidige belastningen. Enkleste måte er ofte å lære opp den andre hånda til å være «musefører» også. Får man søvnproblemer av kaffe bør man faktisk ikke drikke kaffe. Får man migrene av rødvin får man velge hvitvin etc.
Første året ringte det en kar, mye plaget med migrene. Flere ganger i uka, hver eneste uke. Ved første besøk presiserte han to ting. Han var der kun fordi kona forlangte det, og han «trodde ikke noe på dette herre her altså!» Etter 4. behandling, av totalt 10, hadde han ikke noen migreneanfall på de 7 resterende ukene jeg var i kontakt med ham. Men, det siste han sa da han gikk siste gang var: «Jeg tror ikke noe på dette herre her altså!»
Av sånne eksempler lærer man vel at det ikke ser ut som «trua» har så mye å si i vertfall. Hundretalls lignende tilfeller, og for eksempel 3 uker gamle babyer med kolikk «tror» ikke at 8 stikk i fingrene skal gjøre magesmertene deres bedre.
Noe senere dukket en pasient opp, som på mitt spørsmål om hva jeg skulle forsøke å hjelpe ham med svarte: «Det skal du finne ut» Til svar fikk han at om det var synskhet eller spådommer han var ute etter hadde han gått feil. Du må fortelle meg hva som er problemet, ellers har jeg ingen mulighet til å bidra.
Mange har fått en oppfatning om at det, for det første, skal være mulig å diagnostisere alle helseplager med en eller annen test. Omtrent som når verkstedet plugger inn en kontakt på bilen og en datamaskin leser av eventuelle feil i bilens datasystem. For det andre har mange en oppfatning av at det skal være «en pille for alt» En pille som skal løse mine problemer. Helst uten at jeg skal behøve å gjøre noe, eller endre på noe selv. Her er jeg. Gjør meg frisk!
Stressede folk kan være interessante i denne sammenhengen. De er veldig ofte (pussig nok) så stresset at de glemmer å komme til 2. timeavtale. Og jo høyere stilling de har i arbeidslivet jo større er sjansen for at de aldri rekker å fullføre en behandlingsserie. De har jo ikke tid til sånt! Pussig at de er blitt stressede egentlig.
Idrettsutøvere har det også rimelig travelt. Ikke bare i konkurransesituasjoner, men også med å bli friske om de skulle være skadet. Kanskje derfor de i stor utstrekning velger å bruke våre behandlingsformer.
30 år som selvstendig næringsdrivende kan også være interessant. Man går i vertfall med en følelse av at fra myndighetenes synsvinkel kunne man like gjerne hatt ett stempel i panna hvor det står «kjeltring» Det er sikkert derfor man må betale høyere pensjonskatt og får ikkeno ved sykdom.
I dag kan man få etableringsveiledning hos etableringsveiledere og blir kalt «grùnder» for enhver «innovativ utvikling» I 1987 måtte man finne ut alt ved å kontakte til dels smågrinete funksjonærer hos alle de statlige instanser.
30 år på sidelinja av det norske helsevesen er ikke mindre utfordrende. I 1987 var man nok den rare kvakksalveren man fikk hoderystende råd om å holde seg unna. I 1990 fikk jeg «trusselbrev» fra fylkeslegen i Oppland. I annonsen min sto det «Øreakupunktur.» Fylkeslegen mente at å «penetrere annen manns hud», var klassifisert som kirurgisk inngrep, og dermed forbeholdt leger.
I 2017 blir mange pasienter anbefalt å prøve akupunktur av sin lege. Endringen har kommet gradvis, men vi er fortsatt på utsiden av det etablerte helsevesen. I 1993 satte jeg i gang en fødsel med akupunktur på Gjøvik sykehus. Fødselslege og jordmor var nysgjerrig på hva jeg gjorde. 1 måned senere hørte jeg at den første jordmora på sykehuset hadde startet på kurs i fødselsakupunktur.
Akupunkturforeningen har 2 ganger levert godt gjennomarbeidede, velbegrunnede og dokumenterte søknader om autorisasjon hos departementet. Den første søknaden ble avslått p.g.a. manglende godkjent utdanning i Norge. Det ble ordnet før neste søknad. Den ble liggende i en departementsskuff i 2 år før avslag. Begrunnelsen var at det var for mange autoriserte helsegrupper fra før. Den ene helseministeren etter den andre unnlater å se på saken, på tross av at en stor del av befolkningen har helsemessig, og samfunnet kostnadseffektiv, nytte av oss. Det er vist viktigere å diskutere om sykehjemmene er privat drevet eller kommunalt drevet.
«Det må mere forskning til» har de sagt i 30 år. Jeg kan love det har kommet mye forskning på de 30 årene. Den er dog ikke lett å spre ut til befolkningen. Vi har, ifølge markedsføringsloven ikke lov til å henvise til forskningsartikler som dokumenterer effekt engang. «det kan gi inntrykk av at det vi holder på med har effekt!» (og det kan vi jo ikke ha noe av)
Hvem som da skal spre forskning ut til publikum, og ikke minst til de som i teorien skulle bestemme, politikerne, er et godt spørsmål. Helse og omsorgsdepartementet gjør det ikke. Media gjør det ikke. Det etablerte helsevesen gjør det ikke, og vi får ikke lov til å gjøre det. WHO lanserte for noen år siden ei liste over diagnoser de hadde funnet tilstrekkelig dokumentert effekt av akupunktur. Det er kun vi som er litt mer enn gjennomsnittlig interessert som får greie på sånt. I følge markedsføringsloven skal slikt tydeligvis holdes hemmelig. Forbrukervernet er så sterkt at forbrukerne skal vernes mot det de kunne hatt nytte av.
En gang jeg var spurt om å komme til et sykehjem for å behandle en beboer der, møtte jeg en bekjent i korridoren som lurte på om jeg jobbet der. Før jeg rakk å svare repliserte sykepleieren som loset meg inn at: «nei, han er her bare for å tjene penger» Min bekjente repliserte med at: «det er vel strengt tatt du også»
Jada, jeg innrømmer at hovedårsaken til at jeg, som de fleste andre, arbeider, er for å tjene penger. Å arbeide i ren idealisme er det vel stort sett partiledelsen i arbeiderpartiet som kan.
Vi har visstnok fryktelig stive priser sies det. Jeg vet ikke jeg. En herreklipp hos de fleste frisører har alltid kostet mer enn våre priser. (og det tar ikke mange minutter å klippe meg altså😊) Joda, legebesøk, eller besøk hos fysioterapeuter med driftstilskudd koster mindre. Men det var altså det med det driftstilskuddet vi ikke har da.
Samfunnsøkonomisk finnes det flere undersøkelser som tilsier at akupunktur er en meget kostnadseffektiv behandlingsform. Noe ikke bare bedrifter som sliter med høye sykefravær, men også NAV og forsikringsselskaper burde kikke litt nærmere på. Sykmeldte folk koster penger.
30 år med (deltidspendling) mellom Gran og Gjøvik vil si rundt 6500 ganger over Lygna. Tilsammen ca 845.000 km i bil. Ingen sykmeldinger eller fraværsdager. 5604 journalkort ligger i arkivet vårt. Det vil si at dette antallet personer har vært innom oss minst en gang. Jeg vet ikke antallet personer som bor i vårt nedslagsfelt, men en anselig andel skulle det vel bli.
Den yrkesgruppen som er hyppigst representert i arkivet vårt er utvilsomt ansatte i helsevesenet. Flest sykepleiere, mange hjelpepleiere, men også en del leger. Antall akupunkturnåler jeg har satt på disse årene er anslagsvis drøye 950 000. Uten andre bivirkninger enn noen blåmerker. Det skulle vel tilsi at akupunktur er en relativt trygg behandlingsform. Vel og merke i hendene på en kvalifisert utøver.
Vedrørende kvalifisert utøver. Tidligere fikk blodgivere med seg ett skjema fra sykehuset hvor vi måtte dokumenter at vi kun brukte engangsutstyr under akupunkturbehandling. Etter hvert fikk de vel så mange skjemaer å holde styr på at de laget sin egen liste tror jeg. Hadde blodgiverne vært hos oss var det greit å gi blod. For noen år siden var det en gjøk i helse og omsorgsdepartementet som ikke klarte å oversette en EU-forskrift korrekt. Den nye forskriften sier, på engelsk, at man ikke kan gi blod på 6 måneder om man har fått akupunktur hos andre enn en «qualified practioner» Noe som på Norsk da ble til «Autorisert Lege». Når det gjelder akupunkturbehandling finnes der riktignok noen leger i Norge som er kvalifiserte, men de fleste av dem er det ikke. Det er ikke det de er eksperter på. I beste fall etter et lite kurs i legeforeningen. Blodbankene og blodgiverne over hele landet fikk et problem. Hurra for gjøken og helseministeren som ikke evner å rette opp feilen.
På 30 år er det ikke mange plager man ikke har vært borti. Og nei. Vi kan ikke fikse alt. Men vi kan hjelpe til på mye. Spekteret er stort. Og generelt vil jeg si at vi som oftest kan bidra på alt som ikke er ødelagt.
Og til slutt. Om det skulle være noen realister fra «foreningen skepsis» som har lest helt hit. Så kan jeg opplyse at jeg er også realist og meget skeptisk. Ikke minst skeptisk til skeptiske realister som ikke tror det de ser og ikke aksepterer realiteter når de ser dem. Og som velger å bruke mer energi på å protestere på ting de ikke forstår, enn å prøve å forstå det.
Slik tankegang har aldri brakt verden fremover eller bidratt til nye oppdagelser. Særlig når man tar i betraktning hvor ofte «sannheter» fra forskere blir endret etter videre forskning. En «medisinsk sannhet» har vel en levetid på rundt 6 år i snitt.
Det er historisk sett ikke SÅ lenge siden man kunne bli halshugd for å hevde at jorda var rund. Det er heller ikke SÅ lenge siden den første legen som hevdet man burde vaske hendene mellom hver pasient ble latterliggjort av sine kolleger.
Det er ikke SÅ lenge siden den tyske legen som grunnla den homeopatiske tankegangen ble uvenner med sine kolleger. Fordi han var imot årelating. Dette er årsaken til hele splittelsen i behandlingsteoriene. Han mente det var dumt å tappe livskraften ut av allerede syke mennesker.
På tross av denne splittelsen bruker faktisk dagens skolemedisin homeopati på en del ting uten å tenke over det. Vaksiner er i prinsippet homeopati. Desensibilisering ved allergier er i prinsippet homeopati. Ritalin ved ADHD er i prinsippet homeopati.
Dag Lokrheim
Akupunktør
Homeopat
