Da jeg studerte akupunktur, helt på starten av 90 tallet, var man i Norsk Akupunkturskole, og i akupunkturforeningen (den gang NFKA) helt overbevist om at innen svært kort tid ville akupunktur få en statlig autorisasjon i Norge. En autorisasjon av akupunktur som fag har vi ansett som viktig å få, fordi dette ville være en viktig kvalitetssikring for pasientene. Ved en autorisasjon av profesjonen akupunktur ville man kunne sikre at de som utøver faget faktisk har en utdannelse i det de gjør.
I dag er situasjonen slik at hvem som helst kan sette i gang å behandle folk med nåler. Enten de kan det eller ikke.
Da jeg satt i styret i akupunkturforeningen på slutten av 90 tallet, sendte vi den første søknaden om autorisasjon av akupunktører til Helsedepartementet. (nå Helse og Omsorgs Departementet, HOD).
Søknaden ble avslått etter å ha tilbrakt et par år i skuffen i departementet. Begrunnelse: Ingen godkjent utdannelse for akupunktører i Norge. At man ikke kunne ha en godkjent utdannelse for et fag som ikke var godkjent som fag tok man ikke så tungt.
På tross av dette klarte akupunkturmiljøet med Norsk Akupunkturhøgskole og Akupunkturforeningen i løpet av ganske kort tid å få godkjent skolen som høyskole med bachelor grad.
For 4 år siden sendte derfor Akupunkturforeningen en ny søknad om autorisasjon til HOD.
Nå i sommer, etter å ha tilbrakt laaaang tid i, muligens den samme skuffen, ble søknaden avslått igjen. Begrunnelse: Det er for mange autoriserte faggrupper innen helse fra før.
HOD mener også at dagens lov om Alternativ behandling skal gi tilfredsstillende sikkerhet for at pasientene kommer til en utdannet akupunktør. Det bør her nevnes at det eneste kravet for å tilfredsstille «lov om Alternativ behandling» er at man er medlem av en forening og registrerer seg i et register i Brønnøysund som behandler. Her er det absolutt ingen krav til faglig kunnskap eller dyktighet.
På 24 år har vi altså ikke kommet noen veg med saken. Og jeg kan ikke annet enn å undres over at man i Norge har klart å få til noe som helst. Overasket bør man vel ikke være. All den tid man hører at på Hadeland startet diskusjonen om hvor nye RV4 skulle gå allerede på 1960 tallet. Deler av den vegen er som kjent under bygging nå.
Jeg synes dog saken er ganske utrolig, særlig ettersom det synes å være rimelig bred politisk enighet i Norge om at akupunktur burde autoriseres. I vertfall er det det politikerne sier. Autorisasjonssøknadene har allikevel altså blitt skuffefyll under 6 regjeringer og minst like mange helseministre.
Mye tyder på at det ER byråkratene som bestemmer. (om noen skulle lure)
På toppen av dette har nå HOD klart å gjøre en oversettelsesfeil fra ett EU direktiv vedrørende blodgivere.
I direktivet står det at man bare kan gi blod hvis man har fått akupunktur fra en «qualified practitioner», altså en kvalifisert fagperson. HOD har imidlertid oversatt dette til «autorisert lege».
Norske blodbanker regner med at 3 prosent av blodgiverne – cirka 3.000 til enhver tid – dermed må i 6 måneders karantene før de kan gi blod igjen.
Heia HOD. Dette direktivet ble visstnok oversatt i 2005. Det skal bli spennende å se om de klarer å rette opp dette på de neste 24 år. Selv regner jeg med å gå av med pensjon, som uautorisert akupunktør, sånn rundt 2026.
