Return to site

Nedsettende om febernedsettende

2003

Har du feber sier du?   Skynd deg å ta febernedsettende, fort, fort, fort…….

 

Men hvorfor det egentlig?…

 

Det kryr av forkjølelser om dagen, det nyses, hostes og snørres rundt oss på alle kanter.

Jeg vil tro det kan ha noe med årstiden å gjøre. Siden lave temperaturer kan hemme vårt immunforsvar blir vi lett forkjølet om høsten. Vi har liksom ikke rukket å få på oss klærne enda. Akkurat som med vinterdekkene skal vi liksom trenge dem ordentlig et par ganger før vi tar dem på.  

Når forkjølelsen blir kraftig nok har vi lett for å få feber, og det vil vi jo ikke ha. Altså tar man febernedsettende. Men er dette egentlig lurt eller nødvendig?

 

Når vi rammes av infeksjonssykdommer forårsaket av virus eller bakterier svarer kroppen blant annet med å produsere feber. Feber er i så måte ikke en sykdom men et symptom på sykdommen og et målbart tegn på at kroppen jobber med å bekjempe sykdommen. Kroppen produserer feber for å fremme immunforsvarets produksjon av antistoffer. Den økte temperaturen er også ugunstig for bakteriene eller virus da det hemmer deres evne til å formere seg.

 

Hvorfor skal vi da ta febernedsettende medikamenter?

 

Det har liksom blitt en slags ”etablert sannhet” at feber ikke er bra, den er farlig, den må fjernes. Dette er jo ikke logisk når det er slik at feber nettopp bekjemper sykdommen. Man fjerner da ikke mekanikeren fra bilen fordi bilen ikke virker!

 

Riktignok kan feber bli så høy at dette i seg selv kan være farlig, men det skal rimelig mye til. I disse tilfellene har man selvfølgelig ikke noe valg, da bør febernedsettende medikamenter vurderes. Da er man alvorlig syk og en derav kraftig nedsatt allmenntilstand vil være helt tydelig. Små barn får veldig lett og raskt feber på 39-40 C. Dette er normalt helt greit, men selvfølgelig skal man følge med på hvordan barnet er ellers. Hvor tufs barnet virker.

Det er dette som må være avgjørende på hvorvidt man skal ta affære med hensyn til medisinering.

 

Vanligvis kan vi si at dersom man fryser er feberen på veg opp, og når man svetter er feberen på veg ned. Dette kan være greie holdepunkter å følge med på.

Det er ellers viktig å tilføre nok veske ved feber. Særlig dersom svettingen er stor. Helst i form av vann, ettersom vann er meget viktig for alle funksjoner i kroppen. Små barn kan fort lide av veskemangel, så her er det viktig følge med dersom de ikke vil drikke.

 

For 200 år siden holdt man på med årelating av mange syke. Tanken var at ved feber var blodet fordervet og måtte derfor fjernes. Ved feber var i så måte behandlingen vellykket i det resultatet var at feberen jo gikk ned. At pasienten helt eller nesten strøk med av blodmangel var en annen sak.

Denne praksisen med bruk av årelating var for øvrig viktigste grunn til at Homeopati og Allopati (skolemedisin) skilte lag. Grunnleggeren av Homeopatisk tankegang, Dr.Hahnemann var sterk motstander av årelating. I dag er nok de fleste enig med ham heldigvis. Men er bruken av febernedsettende i prinsippet så veldig forskjellig egentlig?. Man fjerner symptomet, men ikke sykdommen, og setter samtidig ned motstandskraften.