Mandag 17/9 hadde NRK radio et innslag om livsstilssykdommer.
Innslaget var om at mentale traumer og påkjenninger i oppveksten kunne føre til utvikling av såkalte livsstilssykdommer senere i livet. Herunder hjerte / kar sykdommer astma og kreft.
Intervju objektet kunne meddele at dette for så vidt ikke var ny kunnskap, men at man i det senere hadde satt ny fokus på det.
At det ikke er ny kunnskap skal være sikkert og vist. Kinesernes 2000 år gamle teorier innenfor akupunktur og Tradisjonell Kinesisk Medisin (TCM) har nøye beskrevne teorier på dette feltet. Nemlig at mentale traumer og påkjenninger kan føre til fysisk sykdom senere.
Vel og merke dersom disse påkjenningene ikke blir løst, eller overvunnet på en eller annen måte.
En ”kortversjon” av teorien går ut på at ved mentale belastinger, enten det være seg sorg, sinne, smerte, redsel, bekymring, eller endog for mye glede, over tid fører til at kroppens energikretsløp stagnerer.
Siden systemet er avhengig av at alle organsystemer i kroppen fungerer i samarbeid og harmoni, vil stagneringer eller blokkeringer i kommunikasjonen disse imellom kunne føre til at man lettere utvikler sykdom.
På samme måten som når veg nettet bryter sammen i et samfunn. Da får vi for lite varer hos kundene og opphopning av for gamle (mugne) varer på lagrene.
Vi vil alle før eller senere oppleve for eksempel sorg. Det er normalt, og det skal vi gjøre. Det som er viktig er at vi da får bearbeidet denne og på en måte ”blir ferdig” med det. Gjør vi ikke det vil man kunne beholde disse stagneringene over lang tid. Det kan være risikabelt.
Å gå sint eller deprimert over lang tid har samme risiko.
Et lite eksempel kan være hvor mye det faktisk hjelper å sukke litt i situasjoner hvor man føler at ting tar overhånd og det ”klumper” seg i bringa. Det å sukke vil, i vert fall for en stund, løse stagneringer i hele brystkassa. Det samme gjør fysisk aktivitet.
Det er selvfølgelig ikke energistagnering som er eneste årsak til sykdommene, men det kan helt klart være en medvirkende årsak. Utvikling av sykdom vil nesten alltid være at summen av negative påkjenninger blir for stor. Har man uløste stagneringer og man samtidig spiser bare feil mat, sover for lite, utsetter seg for negative stoffer, (som for eksempel tobakk) er selvfølgelig situasjonen langt verre.
Tirsdag 18/9 hadde samme radiokanal et innslag om at 1 av 4 nordmenn i perioder var plaget av depresjoner eller angst.
Dette er jo et kapittel for seg selv og mye kan sies om det. Det er imidlertid bekymringsverdig at så mange sliter med emosjonelle plager, som i verste fall, kan være sykdomsfremkallende.
Dette sier ikke så rent lite om hva det moderne samfunnet gjør med oss. Kanskje det er på tide at vi tar noe av tida vår tilbake, stresser og jager mindre, og tar mer vare på familie og venner.
Etter mitt skjønn er det bedre å jobbe for å leve, enn å leve for å jobbe.
