I kjølvannet av TV aksjonen og innsamling til regnskogfondet, hvor man spiste både mark og insekter på direkten hadde NRK P1 den 26.10.2015 to innslag som på en måte ble litt motsigende.
I miljøvernernes og etikernes ærend var det et innslag om at når man først har slaktet et dyr til mat vil det være fullstendig umoralsk å ikke spise hele dyret. Man bør altså ikke bare spise indrefileten.
I «skremselsprogandatistenes» ærend var det et innslag om at WHO har publisert en litteraturstudie som konkluderer med at alt bearbeidet kjøtt er kreftfremkallende. Man bør altså, ifølge dem, bare spise indrefileten. Og helst ikke den heller hvis den kommer fra svin, storfe, sau og geit. (Da er det ikke så mye igjen) De siste dagene har de fleste medier hatt oppslag eller innslag om problemstillingen. Jeg må kjatre litt borti jeg også.
Personlig vil jeg helle til at den første påstanden «henger best på greipet».
I disse tider, hvor mange har begynt å bekymre seg om at verden etter hvert ikke klarer å skaffe mat til hele den stigende befolkningen kan vi ikke tro at vi bare skal spise de beste bitene. Ressursene må utnyttes.
Jeg tror også at det er en bedre løsning at vi spiser hele den spiselige delen av dyret, for både miljø og helse enn å slutte å spise kjøtt fordi kuene angivelig promper så mye.
Noen forskere mener faktisk at å spise kjøtt skaper global oppheting fordi kuenes fis inneholder metangass. Til det er det å si at alt som råtner, inkludert vår egen promp og dritt, samt løv, gress, treverk, og annet organisk materiale skaper metangass. Det er nok ikke i kjøttspisingen vår at miljøproblemet ligger. Det er nok heller vårt forbruk av «langtidslagret» CO2 som er problemet. Kull og olje.
Men tilbake til at kjøtt er kreftfremkallende, og nå av «eksperter» (på å lese andres forskning) er klassifisert som like kreftfremkallende som asbest, tobakk og dieseleksos.
Siden ingen egentlig faktisk helt vet hva som er årsaken til utvikling av kreft er det åpenbart at det «ekspertene» har funnet er en indikasjon på at av de som spiser hovedsakelig bearbeidet kjøtt er det 18% større mulighet for å utvikle kreft enn i en kontrollgruppe. Hvor mange andre forskjeller det er mellom disse to gruppenes liv og kosthold er det ikke sikkert man vet så mye om. Det jeg prøver å si er at å lete er vanskelig. Særlig når man ikke egentlig vet hva man leter etter.
Denne problemstillingen har også flere andre utfordringer. Vi må ha et minimumsnivå av proteiner i maten vår. Hvis vi skal ta vekk alt bearbeidet og såkalt rødt kjøtt fra kostholdet er det ikke så mange tilstrekkelige proteinkilder igjen. I all hovedsak fisk, egg, og melkeprodukter. (Og, enn så lenge er vel ikke kyllingen tiltalt) For mye melkeprodukter kan ha andre negative effekter. For mye fisk, særlig oppdrettsfisk, kan også ha sine helsemessige betenkeligheter. Ja jeg vet at man kan klare å få nok proteiner med vegetarkost, men da nytter det ikke å tenke at det holder å spise litt salat og noen epler. Da må man vite hva man gjør.
Skal en stigende verdensbefolkning ha mat til alle, må vi nok fortsatt spise både bearbeidet og rødt kjøtt. I tillegg til alt det andre. Variasjon er nok stikkordet her. For mye og for lite forderver alt.
For å markere det hele blir det en demonstrativ pølsemiddag på meg i kveld.
Dag Lokrheim
Akupunktør
Homeopat
Naturmedisinsk Senter Gjøvik
